Ernæring

Anbefalinger

Det finnes ingen spesifikke vitenskapelig baserte kostråd ved CFS/ME. Et variert kosthold, i tråd med de norske anbefalingene, er derfor den generelle anbefalingen. Å etterleve dette kan være krevende, selv for friske. Ved CFS/ME er det desto viktigere, så det å finne praktiske måter å ivareta et sunt kosthold påvil være til stor hjelp. Da kan måltidene bli et lyspunkt i hverdagen, samtidig som du får i deg det du trenger av næringsstoffer.

Praktiske gjøremål i hverdagen kan være en stor utfordring ved CFS/ME, men det finnes mange lettvinte løsninger som letter arbeidet med matlagingen. Ved å bruke ferdig vasket salat, frosne grønnsaker, hermetikk og oppskåret fisk og kjøtt, kan man lage mye god mat på en enkel måte. Supper og ovnsretter er eksempler på middagsretter som «lager seg selv». De gir samtidig lite oppvask. Matvarer kan bestilles på nett og bli levert på døren.

Mange må spise ofte for å få påfyll av energi, og sug etter søtt er vanlig. Søtsaker kan umiddelbart øke energinivået, men dette varer ikke lenge, og du trenger nytt påfyll. Ved å velge et kosthold med mer langsomme karbohydrater, opplever mange å ha et jevnere energinivå. Ved å unngå såkalt raske karbohydrater trenger du ikke å spise så ofte, og suget etter søtt blir mindre.

I tarmen har du gode og dårlige bakterier. Hvis du er stresset eller syk, eller har brukt antibiotika, vil bakteriefloraen kunne endres og skape mage-/tarmplager. Du kan gjenopprette en god tarmflora ved å tilføre gode bakterier via for eksempel surgjærede grønnsaker, Biola, Cultura og Kefir. Fiber er mat for de gode tykktarmsbakteriene. Ved å innta mat med løselige fiber, som havre, belgfrukter, linfrø og fiberhusk, vil det bli flere av de gode bakteriene.

Det er en økt forekomst av mage-/tarmplager, såkalt irritabel tarmsyndrom (IBS), blant personer med CFS/ME. Er problemet uttalt, bør det utredes videre av fastlege for å utelukke sykdommer som for eksempel cøliaki (glutenintoleranse). De fleste med IBS får mindre symptomer ved å følge et kosthold som forkortes til FODMAP – redusert kost. Ordet FODMAP er benevnelsen for karbohydrater som hos enkelte ikke blir fullstendig fordøyd i tynntarmen. De passerer derfor over i tykktarmen der de blir brutt ned av bakterier, og det dannes gass. Ved å redusere inntaket av disse karbohydratene så kan magesymptomene bli mindre. Det er viktig å spise så mye man tåler av alle matvarer, ellers kan symptomene forverres over tid. Det finnes informasjon om dette kostholdet på flere nettsider og i diverse kokebøker, og det finnes en app: The Monash University Low FODMAP
Noen opplever å reagere på matvarer selv om de ikke har allergi mot disse. For å finne ut om dette gjelder for deg må du unngå de matvarene du mistenker og videre observere en eventuell bedring i symptomer. Dette kalles eliminasjonsmetoden og bør gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog. Dersom eliminasjon av en matvare ikke ga noen sikker effekt, bør den tas inn i kostholdet igjen. Dersom du må utelate matvarer er det viktig å erstatte disse med andre matvarer som har tilsvarende innhold av næringsstoffer. Dersom du for eksempel kutter ut, eller reduserer sterkt, inntaket av melk, får du lett for lite kalsium og jod, og du må vurdere om du skal ta tilskudd av dette. For å finne ut om du får i deg tilstrekkelig jod kan du gå inn på www.melk.no/jodkalkulator/

Hvis det er slitsomt å tygge maten, kan det hjelpe å spise mat med myk konsistens. Det er viktig å tygge så mye man orker for å ta vare på tyggemusklene og tennene. I sjeldne tilfeller må noen få innlagt sonde for å få i seg tilstrekkelig næring og drikke. Dette krever tett oppfølging av helsepersonell, spesielt klinisk ernæringsfysiolog, og er absolutt siste utvei.

Det er viktig med tilstrekkelig inntak av omega 3, fra for eksempel fet fisk. Enkelte oljer, og forskjellige typer frø, som linfrø, chiafrø og hampfrø er også gode kilder. Alternativt kan du ta omega 3 som tilskudd.

Det er funnet markører i blodet til personer med CFS/ME som kan tyde på at de har et økt forbruk av antioksidanter. Antioksidanter finnes i frukt, bær, grønnsaker, krydder, nøtter og frø. Antioksidanter i form av tilskudd viser ikke samme effekt.

Svimmelhet er vanlig ved CFS/ME, særlig når man reiser seg. Dette kan ha ulike årsaker, som lavt væskeinntak. Du trenger minst halvannen liter væske om dagen. Mange glemmer å drikke regelmessig og bør da finne en strategi for å huske dette. Dersom du har lavt blodtrykk, kan det av og til hjelpe på svimmelheten å salte maten ekstra, og du kan spise salte nøtter og drikke buljong eller Farris. Mange har også effekt av å bruke støttestrømper.

Vitamin D er viktig for blant annet opptak av kalsium fra tarmen og dermed oppbygging og vedlikehold av skjelettet og i tillegg opprettholde en normal muskelfunksjon. Vitamin D er også viktig for immunforsvaret. Når solen skinner på huden vår, uten solkrem, produserer den vitamin D. I Norge er det kun midt på dagen, i sommerhalvåret, at solen er sterk nok for dette. Hvis du synes solen er for sterk, så kan du prøve om det hjelper å beskytte deg med solhatt og solbriller, da sol og frisk luft er viktig for alle mennesker. I mat finnes vitamin D i fet fisk, samt vitamin D-beriket melk og margarin.