Psykologiske faktorer

Det å være langvarig syk med tydelig nedsatt funksjon har en klar innvirkning på de fleste områder av fungering; fysisk, mentalt, følelsesmessig, sosialt og vedr. aktivitet. Mange opplever sorg knyttet til det å ikke lenger kunne fungere slik man ønsker, og kan få redusert opplevelse av mening og mestring i sin hverdag. Det er krevende å ikke lenger kunne bruke sine vanlige mestringsstrategier, f.eks. det å kunne presse seg ekstra for å få til det vi ønsker. Ved en utmattelsestilstand vil denne type strategier virke mot sin hensikt og øke sannsynlighet for aktivitetsutløst symptomforverring.

Når vi blir syke kan bekymringer, selvkritikk og tanker som stjeler energi lettere få grobunn. Bekymring vedr. f.eks. prognose/fremtid/økonomi er naturlige konsekvenser av langvarig sykdom. Nedsatt funksjon fører ofte til redusert selvfølelse og opplevelse av å ikke være god nok. Mange kan oppleve økt nedstemthet/depressive tanker og økt engstelighet i en slik situasjon. Det siste man vil ha i tillegg til utmattelse er angst og depresjon, som kan føre til ytterligere funksjonstap. Det er derfor viktig å forebygge dette i størst mulig grad.

Rehabilitering handler om å finne best mulige måter å gjøre ting på for å kunne ha det så bra som mulig, til tross for tilstand. Det er som om du har fått utlevert et helt nytt sett av spilleregler som du gradvis må finne ut hvordan du best kan bruke. Det er nødvendig å prioritere egen helse og egne behov høyt for å kunne bli best mulig på selvivaretakelse og egenomsorg. All endring er krevende, og det er viktig å ha høy grad av bevissthet rundt egne reaksjoner og sammenhenger som kan bidra til enten forverring eller bedring av hvordan du har det. Det er viktig å gjøre mest av det som har en helsefremmende effekt for deg.

Mentale verktøy kan være til hjelp for å sortere i uoversiktlige situasjoner. Det kan handle om å få oversikt over hva som skjer, og se sammenhenger mellom det du gjør og hav som skjer i tanker, følelser og kropp. Økt bevissthet kan bidra til at du kan utvikle nye vaner som passer bedre med din reelle kapasitet. Det kan være nyttig å sortere bekymringer utfra hva som er mulig for deg å påvirke, og hva som ligger utenfor din påvirkningsmulighet. Det er mulig å lære nye måter å forholde seg til tanker, følelser og situasjoner. Det er for eksempel mulig å lære seg å tenke annerledes og mer konstruktivt også om seg selv. Slik kan den negative effekten selvkritikk kan ha på deg dempes og kan bidra til redusert indre stress.

På nettstedet www.kognitiv.no og veiledet-selvhjelp kan du lese mer om hvordan du kan få oversikt over tanker som fungerer som energityver, om mentale verktøy og hvordan du kan jobbe med aktivitetsplaner. Noen vil trenge hjelp til å komme i gang og kan ha nytte av kontakt med en psykolog eller annen samtalepartner.

Å jobbe med aksept for situasjonen

Det kan høres provoserende ut å høre at man må akseptere situasjonen, men hva mener man med det? Sykdom og kroniske plager endrer premissene for hvordan vi lever, men det er fortsatt mulig å leve et godt liv med ulike tilstander. Hvordan man lever med CFS/ME handler om hvordan den enkelte forholder seg til seg selv og sin situasjon, ikke bare om sykdomsaktiviteten i kroppen. En god livskvalitet forutsetter at du aksepterer at tilpasninger er nødvendig og at du for tiden ikke kan leve akkurat slik du gjorde før.

Når man snakker om å akseptere situasjonen handler det ikke om at man har gitt opp å bli friskere, men om å anerkjenne situasjonen er slik den er nå, selv om man verken liker det eller tenker at det skal fortsette å være sånn i fremtiden. Det handler om å komme seg selv i møte, der man er nå. Det innebærer å romme vanskelige følelser og tanker, som sinne, sorg og fortvilelse, gjerne med støtte av en venn eller hjelper. Mange ganger gjør vi det motsatte – kjemper mot symptomene, forsøker å undertrykke eller tvinge bort ubehaget og bebreider oss selv. På sikt kan dette bidra til å forsterke de vanskelige følelsene som kan gi fysiske spenninger og koste energi. Ved å møte det som er – selv det vonde – med en romslig, vennlig holdning, frigjøres energi som kan rettes mot å gjøre mer av det som er bra for deg.

Aksept handler også om å gjøre de nødvendige tilpasningene slik at du blir i stand til å gjøre det som gir deg livskvalitet. Det kan handle om å finne nye måter å fremme livskvalitet på og å gi slipp på noe av det man gjorde før. Det kan innebære å gå langsomt frem, og å lytte til kroppens signaler. Det kan være utfordrende, særlig når du synes det er vanskelig å se fremgang. Noen ganger kolliderer behov for tilpasning med hvordan man ser på seg selv. Du kan for eksempel ha vært en person som klarer alt selv eller alltid stiller opp for andre. Det kan forverre situasjonen hvis du ikke finner andre måter å gjøre det på. Aksept for situasjonen din og de endringer den medfører, er et godt utgangspunkt for å gjøre kloke valg for deg selv og få et godt hverdagsliv. På sikt bidrar dette ofte til en gradvis bedring i sykdomstilstanden.

Noen spørsmål å reflektere over:

  • Hva er et godt liv for meg? Hvordan kan jeg gjøre det som gir meg livskvalitet og samtidig ta hensyn til sykdommen min?
  • Hva slags hensyn krever sykdommen at jeg tar? Hvorfor kan dette være vanskelig å gjennomføre?
  • Hva er viktig for meg i livet, som jeg her og nå kan holde på med i en eller annen grad?