Hopp til innholdet

Videregående skole og høyere utdanning

Det vil ofte være aktuelt med tilrettelegging på skolen. Noen må bruke mer enn normert tid til skolegang/studier. Som hovedregel er det bedre med hyppige, korte økter på skole/studieplass, enn få lange økter. Rådgivere på utdanningsinstitusjoner kan gi råd om muligheter for tilrettelagt skole/studier og hjelp til et tilpasset utdanningsløp.

Individuell plan og samarbeidsmøter der du, sammen med helsepersonell og fagpersoner rundt deg (representanter fra skole, NAV, fastlege osv) møtes jevnlig for å samordne mål og tiltak, kan være nyttig.

Individuell tilrettelegging i skolen er viktig, og for noen nødvendig. Det er mulig å ta videregående skole over flere år ved å ta færre fag fordelt over et lengre utdanningsløp. Oppfølgingstjenesten som finnes i hver kommune/fylkeskommune kan gi råd. I tillegg spiller rådgiver ved de enkelte skoler, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og faglærere en viktig rolle for samarbeid og individuell tilrettelegging. Ved studier på høgskoler og universitet er det mulig å søke dispensasjon fra ordinært studieopptak og få vurdering på særskilt grunnlag. Ved behov kan du også søke om utvidet tid ved eksamen og/eller transport til og fra studiested.

Personer med CFS/ME kan også ha behov for ergonomiske tiltak på skolen, som lys- og lyddempende tiltak, hvilestol eller tilgang på hvilerom. Dersom ditt funksjonsnivå er så redusert at dette går utover skole eller studier bør NAV kontaktes. Henvendelse og erklæringer til NAV utarbeides av fastlegen. Se hvordan dette gjøres i Nasjonal veileder for CFS/ME (kapittel 5).

Opplæringsloven gir ungdommer rett til tre års heltids videregående opplæring. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innen utgangen av det året man fyller 24 år.

Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten lov til å utsette eller avbryte opplæringen uten at retten til opplæringen tar slutt. Departementet gir forskrifter om hvilke forhold som skal gi rett til utsetting eller avbrudd.

For elever med CFS/ME kan det i noen tilfeller være aktuelt å søke om fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram, individuell vurdering eller direkte innplassering i videregående skole. For mer informasjon om søknadsfrister, se her:

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/inntak-for-sokere-med-fortrinnsrett/a/027335

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/inntak-etter-individuell-behandling/a/027337

Søknad om særskilt utdanningsprogram er for elever med et omfattende behov for spesialundervisning, og med et særlig behov for utdanningsprogram. I samråd med elev og foresatte tilmelder kommunen søkeren med mulig fortrinnsrett til det fylkeskommunale PPT før 1. oktober i 10. klasse. Søknad om individuell vurdering er for elever som mangler mer enn halvparten av karaktergrunnlaget.

Ifølge opplæringsloven har elever rett til spesialundervisning når han/hun ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Det er viktig å presisere at sykdom eller fravær i seg selv ikke gir rett til spesialundervisning.

Ved behov for spesialundervisning henviser skolen deg til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er PPT som skriver sakkyndig vurdering som medfører en eventuell rett til spesialundervisning, rektor ved skolen fatter enkeltvedtak.

Elever som får spesialundervisning får opprettet en individuell opplæringsplan (IOP). Denne evalueres årlig.  Elever i videregående skole kan få spesialundervisning i enten ordinært eller tilrettelagt opplæringsløp. I et ordinært løp må eleven bestå alle fag for å få vitnemål.

I et tilrettelagt løp er det mål om kompetanse på et lavere nivå (grunnkompetanse). I et tilrettelagt løp velges det ut enkelte fag eller deler av fag, hvor det er avvik fra målene i læreplanen. Ved tilrettelagt løp oppnås et kompetansebevis.

Ved mål om studiekompetanse og vitnemål kan ikke eleven fritas fra vurdering med karakter, selv om de har IOP i et fag med unntak av to fag: kroppsøving og sidemål.

Ved vansker med å gjennomføre et fulltids opplæringsår pga. helsemessige årsaker, kan du søke om en forlenget uttaksramme. Forlenget uttaksramme omhandler et planlagt løp hvor ett års fulltids opplæring legges over to år. Dette medfører at elever kan fullføre videregående skole over opptil seks år. Målgruppen til forlenget uttaksramme er elever som av helsemessige årsaker ikke klarer å gjennomføre et fulltids opplæringsår. Forlenget uttaksramme innebærer at en får godkjent forlenget løp i videregående skole utover det som opplæringsloven definerer. Slike løp må godkjennes av skoleeier i forkant.

Les eget rundskriv her.

Forslag til tilpasninger i skolehverdagen

  • Ha flere korte økter, fremfor lange økter og pauser ved behov
  • Tilpasse mengde, del gjerne større oppgaver i mindre deler
  • Gjenta informasjon ved behov
  • Begrense valgalternativ
  • Forlenget uttaksramme der du tar videregående over flere år ( 4-5-6 år)
  • Velge gjennomgående fag slik at du kan følge årskullet ditt
  • Egen plan som kan omhandle hvilke fag som prioriteres, prioriteringer innen fagene, oppmøtetider, veiledning, egen tilrettelagt arbeidsplan og tilpasset timeplan
  • Mulighet for tilgang til hvilerom
  • Undervisning med lærer på grupperom eller undervisning i mindre grupper hvis mulig
  • Egen plan for innleveringer/vurderinger
  • Muligheter for tilpasning av lyd og lys
  • Hjemmeoppgaver med innlevering via læreplattform
  • Tilgjengelige hjelpemidler som PC, lydbøker, retteprogram med tekstopplesningsfunksjon
  • Eksamen må tas på skolen. Ved behov kan du søke om tilrettelegging av eksamen og utvidet tid. Det er ikke nødvendig å ha enkeltvedtak om spesialundervisning for å søke om rett til særskilt tilrettelegging av eksamen For mer informasjon – se egen veileder om spesialundervisning her

    Elever i videregående skole har rett til hjemmeundervisning om det fremgår av den sakkyndige vurderingen og det er fattet et enkeltvedtak om dette. Eksempler på tilrettelegging for opplæring i hjemmet kan være:

    • Mulighet til å arbeide hjemme i perioder etter avtale med kontaktlærer
    • Få hjelp av faglærer til ”å prioritere innenfor faget” for å få godt nok karaktergrunnlag
    • Levere oppgaver gjennom læreplattformer, bruk av video/skype, e-mail osv

     

    En individuelt tilpasset plan er viktig og den kan gi rammer på for eksempel hvilke fag som prioriteres for den enkelte, når skal eleven møte på skolen, hvilke tilpasninger som trengs i skolehverdagen, på eksamen osv. Eleven og kontaktlærer bør utarbeide denne sammen.

    Det finnes en mengde læringsressurser på nett. For eksempel tilbyr Notodden kompetansesenter webkonferansebasert undervisning for syke elever som trenger undervisning i hjemmet.

    Kontakt fylkeskommunen for mer informasjon om tilbud i egen region.

    Å komme seg til skolen kan være en utfordring for den som er rammet av CFS/ME. Du kan søke om stønad til nødvendige transportutgifter (drosje) hvis det ikke er mulig å benytte seg av vanlige offentlige kommunikasjonsmidler som buss, trikk eller tog til og fra skolen. Les mer om dette på NAV.no https://www.nav.no/no/person
    Langvarig sykdom regnes som gyldig fravær i videregående skole. Også i følge de nye fraværsreglene fra 1. august 2016. Fravær på grunn av kronisk sykdom eller funksjonshemming strykes fra første dag om du fremviser gyldig dokumentasjon. Dette regnes som dokumentert fravær i videregående skole:
    • Fremvist legeerklæring
    • Erklæring fra fysioterapeut
    • Dokumentasjon fra tannlege
    • Erklæring fra psykolog
    • Dokumenterte timer hos rådgiver
    • Dokumenterte timer ved PPT
    • Opplæring i hjemmet på bakgrunn av enkeltvedtak om spesialundervisning
    • Organisert studiearbeid etter avtale med faglærer eller rektor.
    Du kan kreve at inntil 10 skoledager med dokumentert fravær per skoleår ikke skal føres på vitnemålet. Bare hele dager kan strykes, ikke enkelttimer. Har du brukt opp denne kvoten, skal også ditt dokumenterte fravær bli ført som fravær. Læreren kan mangle grunnlag for vurdering, selv om du ikke har overtrådt fraværsgrensen, for eksempel ved høyt dokumentert sykefravær. Bakgrunnen for dette er at læreren må ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å sette karakter. Grunnlaget for vurdering skal fortsatt være kompetansemålene i faget etter læreplanverket. Du skal varsles skriftlig dersom det er tvil om du kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag.
    Fravær i videregående skole
    Ingen har rett til høyere utdanning, men utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å gjøre tilrettelegginger, i den grad det er mulig, for sine studenter. Ved studier på høgskoler og universitet er det mulig å søke dispensasjon fra ordinært studieopptak og få vurdering på særskilt grunnlag. Her er det opp til hvert enkelt lærested å vurdere hver enkelt sak. Dersom det ikke er mulig å få generell studiekompetanse på grunn av CFS/ME finnes det alternative muligheter. Om du for eksempel er 25 år og kan dokumentere at du på grunn av sykdom/funksjonsnedsettelse ikke er i stand til å oppfylle kravet om generell studiekompetanse, er det mulig å søke om fritak. Universitets- og høgskoleloven § 4-3 har bestemmelser om læringsmiljø. Det vil si at det fysiske og psykiske arbeidsmiljø er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Alle utdanningsinstitusjoner skal i dag blant annet ha en kontaktpersoner for studenter med nedsatt funksjonsevne. «Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilt behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.»  For mer informasjon: www.samordnaopptak.no
    Blir du syk under utdanningen og ikke kan følge undervisningen på tross av tilrettelegging, kan du få lån omgjort til stipend. For mer informasjon om sykdom under utdanning: Søke om sykestipend 

    Les egen brosjyre utgitt av ME-foreningen her.